Legg igjen en kommentar

Spirprisen til Co2Bio

Daglig leder Svein Nordvik (co2bio) og administrerende direktør Marit Warncke (Bergen Næringsråd)

Daglig leder Svein Nordvik (co2bio) og administrerende direktør Marit Warncke (Bergen Næringsråd)

Selskapet CO2Bio kaller alger for havets regnskog, og har utviklet et konsept som tillater utnyttelse av store mengder fanget CO2.

Gjennom å utnytte CO2 fanget på Mongstad vil CO2Bio hjelpe havbruksnæringen med å få bukt med mangelen på omega-3 fettsyrer som brukes i fiskefór. Ideen hadde sitt utspring i et arbeid i Nordhordland Handverk- og Industrilag hvor spørsmålet ble stilt: Hvorfor pumpe CO2 ned i Nordsjøen når den har en egenverdi som en ressurs?

Selskapet CO2Bio ble formelt stiftet på julaften i 2011 og er et partnerskap bestående av Nordhordland Handverk- og Industrilag, Bergen Teknologioverføring, EWOS, Salmon Group og Grieg Seafood og med solid faglig bistand fra blant andre Uni Research, Universitetet i Bergen og Nofima.

Her kan du lese en utfyllende presentasjon av selskapet.

Juryen sier følgende om årets vinner av Spir-prisen:

«Vinner av Spir-prisen 2013 bruker en ressurs som verden vil ha i overflod de kommende tiårene; CO2. Samtidig har alger – marin biomasse – meget stort potensiale både i energiproduksjon og som råvare til matproduksjon. Vi vet at klimautfordringen må løses i en verden der befolkningen øker og ressursutfordringene står i kø. Årets vinner utvikler en teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene menneskeheten står overfor.»

Juryen bak Spir!-prisen består av:
Inge Husefest, adm. dir BKK Energitjenester
Anders Haugland, managing director Bergen Teknologioverføring
Jan I. Haaland, rektor NHH
Torbjørn Torsvik, direktør for marked og forretningsutvikling PwC

Spir!-prisen ble delt ut for første gang under Fornybarkonferansen 2013. Prisvinneren får faglig kompetanse fra PwC til en verdi av 75 000 kroner og en pengepremie på 50 000 kroner.

Målet med Spir! er å synliggjøre små og store kommersielle konsepter, oppfinnelser, produkter og tjenester som – hver på sin måte – vil kunne ha en positiv effekt på klimaet. Det kan være et elektrifiseringsprosjekt på en oljeplattform, oppstart av et sykkeltaxiselskap, en ny vindmøllesatsing, etablering av en bildelering, en ny byggemåte som reduserer oppvarmingsbehovet, en oppfinnelse av en liten duppeditt som gjør eksisterende teknologi reinere eller mer effektivt eller noe helt annet.


Legg igjen en kommentar

Finalistene er klare

Juryen har plukket ut Fjellstrand, Co2Bio og Havkraft som de tre finalistene til Spir-prisen. Prisvinneren offentliggjøres under Fornybarkonferansen førstkommende mandag.
De tre finalistene representerer vidt ulike løsninger som også er på ulike stadier. Fjellstrand er i ferd med å bygge sin første batteridrevne ferge, Havkraft er i ferd med å få på plass en 1:1 prototype av sin bølgekraftkonverter , mens Co2Bio har fått gratis CO2, men mangler testanlegg for sin algedyrking.

– Totalt har vi fått inn ti gode kandidater som representerer et bredt spekter av virksomheter og idéer innenfor klima- og miljøteknologi. Alt fra store bedrifter til mindre grasrotinitiativ. Vi er glade for bredden disse representerer og ikke minst at det også har vært deltakelse fra alle tre vestlandsfylkene., sier Martin Hirth i Bergen Næringsråd, som sammen med Lars Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse har utgjort sekretariatet for Spir. At juryarbeidet har vært krevende bekreftes av Michelsen. – Det har vært gjennomført to jurymøter og flere av kandidatene har fått forespørsel om å sende inn mer informasjon slik at juryen har vært trygg på at de gjør de riktige valgene. I tillegg har det vært viktig å fortelle alle historiene gjennom http://www.spirprisen.no og sette et tydelig stempel på Vestlandet som en ledende region for klima,-miljø- og fornybarløsninger, avslutter Michelsen.

Vi gjør oppmerksom på at jurymedlem Anders Jakobsen er styremedlem i Co2Bio og selvsagt ikke har deltatt i vurderingen av denne bedriften.


Legg igjen en kommentar

Trådløs dataoverføring under vann

Selskapet WiSub har utviklet en teknologi som muliggjør overføring av høyhastighetsdata mellom to undersjøiske enheter.

Wisubs daglige leder Mark Bokenfohr med selskapets første produkt

Wisubs daglige leder Mark Bokenfohr med selskapets første produkt

Personene bak selskapet, Tomasz Ciamulski og Mark Bokenfohr, har mange års erfaring med subsea-innovasjon og elektroniske FoU. Nå ønsker de å gjøre undersjøiske operasjoner enklere og mindre ressurskrevende ved hjelp av dataoverføring med mikrobølgeteknologi. – Vår metode gir et fleksibelt grensesnitt egnet for en rekke dynamiske og statiske applikasjoner, forteller Mark Bokenfohr.

Flyttes under vann
Offshore subsea-operasjoner er tidkrevende og utføres som regel ved hjelp av en undervannsrobot som opereres fra et skip. Med vår oppfinnelse vil oppkoblingen av undervannsutstyret skje mye raskere, slik at man sparer både tid og drivstoff. På sikt vil vår oppfinnelse gjøre overflateintervensjon unødvendig. Da vil alt skjer under vann, forklarer Bokenfohr.

Kontinuerlig overvåkning
WiSubs enkle og raske dataoverføringen vil gjøre det mulig med levende bildeoverføring fra undervannsinstallasjoner. Teknologien kan også brukes til helt andre formål, f.eks. miljøovervåking under vann. – Det er også egnet for å overvåke mulige oljelekkasjer, hvor dagens systemer ikke er egnet for overvåkning døgnet rundt, tilføyer Bokenfohr.

Mange potensielle markeder
WiSub har nå utviklet en prototype. I løpet av få måneder skal det første kundetilpassede produktet stå ferdig. I første omgang retter selskapet seg mot utstyrsleverandører til olje og gasselskaper, men på sikt vil selskapet nå videre. Vår teknologi er like relevant for marine forskningsinstitusjoner og offshore vindparker som for olje- og gassindustrien, sier Bokenfohr.

WiSub fikk nylig tilsagn om treårig støtte fra Forskningsrådet for å utvikle teknologien videre. – Selv om vi i første omgang retter oss mot olje- og gassmarkedet har teknologien vår en klar grønn profil. Den reduserer behovet for fartøybruk og øker miljøovervåkningen, avslutter Bokenfohr.


Legg igjen en kommentar

En grønn datarevolusjon

Hva om batteriet på laptopen din varte i 40 timer?  Eller om stasjonære datamaskiner og servere kunne redusere strømforbruket med en tredjedel?

CUP003_01_Front-Side_Perspective_ABergensfirmaet CUPP Computing sitter med nøkkelen til det som kan bli en datarevolusjon og samtidig gi en betydelig miljø- og klimagevinst. Selskapet har tatt patent på teknologi som muliggjør en sømløs overgang mellom høyenergi (X-86) og lavenergi (RISC) prosessering gjennom chipsettet på datamaskinen. Mens X-86 brukes i tradisjonelle datamaskiner, er RISC vanlig i smarttelefoner og lignende verktøy. Frem til nå har det ikke vært mulig å utnytte begge former for prosessering i samme verktøy. – Løsningen har et enormt potensial, sier Andrew Keenan i CUPP Computing.

Datamaskiner sløser med energien
CUPPs tilnærming gjør det mulig å bruke de to ulike prosessortypene alt etter hvilken arbeidsoppgave som skal utføres. – Nesten alle oppgaver en «normal» databruker utfører kan gjennomføres med en lavenergiprosessor. Dagens standardprosessor bruker dermed nesten 8 til 10 ganger mer energi enn prosessorer du finner i mobiltelefoner og nettbrett, men for samme arbeidsoppgaver, forteller Keenan.

Dramatisk energireduksjon
CUPP har designet en løsning som kan benytte begge prosessortypene på samme enhet. Forventningene er at brukeren i hovedsak vil benytte seg av lavenergiprosessoren og dermed ha batterikapasitet på opp mot 40 timer for en laptop og redusere strømforbruket til stasjonære datamaskiner og servere med minst en tredjedel av dagens forbruk. Ved å kombinere de to prosessortypene kan man lage enheter som har egenskapen til å være både PC, telefon, musikkspiller osv. og som veksler mellom lav- og høyenergi etter behov. – Vårt konsept krever ikke enorme investeringer eller omlegginginger, krever ikke statlige subsidier eller ødelegger landskapet. Det er rett og slett en veldig enkel og effektiv løsning, påpeker Keenan.

Gevinsten øker i takt med digitaliseringen
– Informasjons- og kommunikasjonsteknologi står allerede i dag for to prosent av CO2-utslippene på verdensbasis. Et redusert energibruk reduserer utslippene betydelig.  Vi tar to eksisterende standarder, med sine egne styrker og svakheter, kombinerer styrkene og står igjen med en løsning som er bedre og reduserer strømforbruket.  Det enkleste er ofte det beste, slår Keenan fast.

 


Legg igjen en kommentar

SIRKLE – den nye oppslagstavlen for gjenbruk og deling

SirkleHusker du oppslagstavlen på nærbutikken? De fargerike lappene fra folk i nabolaget som ville gi bort et par barneski, kjøpe en brukt sykkel eller låne en trillebår? Nærbutikkene er ikke som de en gang var, men på Landås i Bergen har oppslagstavlen gjenoppstått på nettstedet sirkle.no.

SIRKLE ble lansert 29.november 2012. Det er et nettsted for å selge, dele, bytte, låne og gi bort ting. Formålet er å redusere antall nyinnkjøp, og med det krympe klimafotavtrykket i lokalsamfunnet.

–  Den største delen av nordmenns klimafotavtrykk handler om alle tingene våre, de vil kjøper, bruker og kaster. En materiell forbruksvekst som går utover jordens tåleevne må erstattes av smart og kretsløpsbasert bruk av ressurser, og det er her SIRKLE kommer inn i bildet. Det er et sted for gjenbruk, deling og lokal interaksjon, sier Lars Ove Kvalbein.

Han er en av initiativtakerne til Bærekraftige Liv – et nabolagsprosjekt i Bergen som driver med klimaomstilling i lokalsamfunn. SIRKLE er ett av prosjektene deres.

–     Vi leter etter løsninger i fellesskapet, på de store utfordringene i vår tid. Det føles meningsfylt å investere tid i et fellesskap som er forankret i stedet der du lever og bor. Nabolaget som enhet har en iboende kraft i seg, som sprer seg som positive sirkler, større enn handlingen selv, sier Kvalbein.

SIRKLE har ved utgangen av mars 2013 86 registrerte brukere og et par hundre følgere på Facebook.

Fra Landås til Norge

Våren 2013 testes en betaversjon av sirkle.no rettet mot beboerne på Landås i Bergen. Mot sommeren kommer en ny, skarpere versjon, som etter hvert gjøres tilgjengelig for hele landet.

–     Når vi nå utvikler nettstedet videre er det med tanke på å gjøre den til et verktøy for alle forbrukere som bor i et lokalsamfunn, sier Kvalbein.

Den største utfordringen for SIRKLE har vært å identifisere hva som kjennetegner kommunikasjonsbehovet i et lokalsamfunn, og hvordan kommunikasjonsteknologi kan etablere nye samhandlingsformer. Løsningen må ikke bare fungere teknologisk, men også skape konkret nytteverdi for den enkelte bruker og for de ulike lokalsamfunn som tar den i bruk. Dreis AS står for utviklingen, og prosjektleder er Anders Waage Nilsen.

 


Legg igjen en kommentar

På vei mot hydrogensamfunnet

CMR Prototech-rgbCMR Prototech runder 25 år og er mer entusiastisk til mulighetene for bærekraftige energiløsninger enn noen gang.

Selskapet er et datterselskap av Christian Michelsen Research og jobber for å utvikle morgendagens løsninger. – Det unike med Prototech er det tette samarbeidet mellom de ulike avdelingene. Forskerne på teknologiavdelingen, de mekaniske ingeniørene, de erfarne maskinoperatørene, servicearbeiderne og ledelsen jobber alle tett med hverandre. Det gir et svært godt grunnlag for å komme i mål med de beste løsningene, forteller Vegard Laukhammer, salgs- og markedsansvarlig i Prototech.

Tar utviklingen et skritt videre.
Prototech feirer i 2013 25 årsjubileum og har i løpet av disse årene vært involvert i utvikling og testing av en rekke miljøvennlige energiløsninger. – Spesielt har det vært stort fokus på utvikling av brenselsceller for ulike anvendelsesområder. Dette er et område som har vært omtalt i mange år og dessverre har også flere interessenter mistet interessen underveis. At man nå står på dørterskelen til et gjennombrudd er inspirerende, sier Laukhammer.

Nytt industrieventyr?
Nå vil Prototech tar brenselscelleteknologien et skritt videre. – Offshore vind i kombinasjon med elektrolyse fra vann kan bli Norges neste energieventyr. Basert på teknologien i våre brenselsceller jobber man med metoder for elektrolyse som kan øke virkningsgraden betraktelig. Norge har i dag 300 TWh tilgjengelig fra kartlagte offshore vindressurser. Per i dag er det ikke behov for disse som kraftkilde til elektrisk strøm i Norge, men de kan ha andre bruksområder, sier Laukhammer.

Hydrogen som drivstoff
Om halvparten av vindressursene benyttes kan Norge bli en storleverandør av hydrogen. 15o TWh tilsvarer hydrogen til ca 1.5 millioner personbiler per år. Hydrogen produsert fra elektrolyse er 100 prosent fornybart, og dermed ettertraktet som drivstoff. Dersom man får på plass en infrastruktur for produksjon og fylling av hydrogen vil alle kunne velge hvilket drivstoff kjøretøyet deres skal bruke. De første hydrogenbilene er på vei inn i markedet fra 2015.

På teststadiet
Teknologien som skal benyttes testes i dag ut ved HyNor sin fyllestasjon på Lillestrøm og vil etter hvert bli klar for å testes i større skala. – Vi har imidlertid allerede nå gode elektrolyseløsninger som fungerer så bra at hydrogenproduksjonen uansett kan komme i gang med dagens teknologi. Prototech vil være en viktig bidragsyter i kunnskapsoppbyggingen. Salg av hydrogen er basert på en ressurs som ikke går tom og vil kunne gi Norge inntekter i all fremtid, avslutter Laukhammer.


Legg igjen en kommentar

Bruker naturen selv til miljøovervåkning

BiotaStavangerselskapet Biota Guard er alene om å utvikle en kommersiell tjeneste for sanntids miljøeffektovervåkning. Nå vekker de stor interesse blant oljeselskapene.

Selskapet har sitt utspring fra IRIS Biomiljø og er et miljø- og teknologiselskap med en unik og patentert teknologi basert på å integrere biosensorer som levende blåskjell med konvensjonelle fysiske og kjemiske sensorer. – Blåskjell med sensorer for hjerterate og åpne/lukke-frekvens har en unik sensitivitet og evne til å absorbere de totale effektene av det marine miljøet, forteller administrerende direktør Eirik Sønneland.

Gjør sanntidsovervåkning mulig
Alle datakildene er koblet sammen med operasjonelle data slik at man leverer en integrert løsning for sanntidsovervåkning av det marine miljøet nær petroleumsrelaterte operasjoner. Nettopp dette har sikret stor interesse fra de største operatørene på norsk sokkel. – Statoil, Shell, ConocoPhillips, ENI, Total og GdF Suez er industripartnere som har støttet oss. Vi leverer lekkasjedeteksjon, overvåkning av langtidseffekter og siden vi bruker flere ulike datakilder, er vår fremgangsmetode mer robust mot falske alarmer, opplyser Sønneland.

Forventer større marked fremover
Sønneland tror strengere krav til miljøovervåkning og fremtidige operasjoner i mer sensitive miljø skaper et voksende marked for Biota Guard.  -Faktabasert kunnskap vil ha betydelig verdi for såvel oljeselskap som miljømyndigheter. Vi er alene om å utvikle en kommersiell tjeneste for sanntids miljøeffektovervåkning.  Våre beregninger tilsier et marked for Biota Guard sine tjenester innen offshore produksjon, leteboring og landbaserte installasjoner i Norge, Storbritannia og Canada på nærmere 2 milliarder kroner.

Jobbet for å få innpass
Tross en betydelig innsats for å utvikle de teknologiske løsningene har ikke det vært selskapets største utfordring i følge Sønneland. – Vi har gått i front og bygget et helt nytt marked. Industriaktørene som har fulgt oss har gitt uvurderlig støtte, men er også konservative til å ta i bruk ny miljøteknologi, så lenge lovkrav ikke er etablert. Dagens situasjon gir imidlertid grunn til optimisme.

Utholdenhetsidrett
-Det å etablere en oppstartsbedrift basert på en nyskapende idé er en utholdenhetsidrett. Vi har også måttet jobbe for å kvitte oss med merkelappen som «blåskjell-selskapet» og bygge et rennomé innen integrert miljøovervåkning. Men vi har vist at vi kan bygge stein på stein og opplever en helt annen respons på vår tjeneste og bidrag i dag enn da vi satte sammen den første prototypen. Det gir motivasjon til å fortsette å utvikle selskapet og løsningene, avslutter Sønneland.